En reise som startet langs kysten av Norge
Grønt Skipsfartsprogram ble opprettet i januar 2015, da under navnet Grønt Kystfartsprogram. Ved
oppstart besto programmet av 16 private bedrifter og organisasjoner samt to departementer.
Våren 2019 skiftet programmet navn for å anskueliggjøre et bredere virkeområde, samt også
inkludere et internasjonalt perspektiv.
Våren 2024 talte programmets partnergruppe over 100 private bedrifter og organisasjoner i tillegg til
13 statlige observatører.
Årene som er gått siden 2015 har vært delt inn i seks faser. Hoved elementene i de enkelte fasene,
deres mål og resultater er beskrevet her.
Fase 1: (2015/2016) – Potensialet for batteri- og gassbasert maritim transport i Norge
Mål: Identifisere utslipp av klima- og helsefarlige miljøgasser samt potensiale for utslippsreduksjoner, næringseffekter og eksport. Starte opp fem piloter i hver fase fremover.
-
-
- To studier ble utført og fem piloter startet opp
- En studie viste regjering og storting at 9% av utslippene i det norske klimaregnskapet kom fra innenriksfarten.
- En barrierestudie for grønne fylkeskommunale fergeanbud ble gjennomført, noe som bidro sterkt til fergerevolusjonen i Norge og batteri-elektrifiseringen av internasjonal skipsfart.
- Elektrifisering har vokst fra om lag 15 til 450 batteriskip på 10 år, med 40% norsk markedsandel og Norge i tet på leverandørsiden.
- Dokumenterte at utslipp og også drivstoffkostnader kan reduseres ved bruk av LNG og batterisystemer.
- Programmet har bidratt til å spre kunnskap i samfunnet, skape debatt og til informerte beslutninger.
- Grønt Skipsfartsprogram ble i 2015 tildelt Lloyds List Globale Miljøpris.
-
Fase 2: (2016/2017) – Evaluere businesscaser i næringen
Mål: Definere veien fremover og analysere bedrifts- og samfunnsøkonomiske konsekvenser av tiltak. Løfte konkrete utfordringer og muligheter opp mot Storting og regjering. Starte opp fem nye piloter.
Resultat:
-
- Sjøkart for grønn kystfart ble utarbeidet og overlevert regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft.
- En åpen debatt med toppledere fra næringsliv, offentlig virksomhet og det politiske Norge ble etablert.
- Konkurransedyktig og forutsigbar strømpris ble for alvor satt på den politiske agendaen med mål om å oppnå en plug-in hybridisering av kystfarten.
- Grønt Kystfartsprogram ble anerkjent som formelt prosjekt for å fremme FNs bærekraftsmål.
- Programmet fremmet behov for en nasjonal plan for grønne drivstoff.
- Et månedlig nyhetsbrev ble etablert.
- Topplederdebatten som bringer næringslivsprofiler, offentlige ledere, regjering og opposisjonen sammen, ble arrangert for første gang. Med mål om å diskutere muligheter, barrierer og mulige grep.
- Fem nye piloter ble etablert.
Fase 3: (2018/2019) – Fjerne barrierer mot grønne løsninger
Mål: Gjennom studier av barrierer, muligheter og virkemidler å besvare de viktigste analytiske
spørsmålene knyttet til det grønne skiftet. Fokus skal være på lasteskip, hurtigbåter, ferger,
fiskefartøy, tjenester for havbruksnæringen og for oljeselskapene, samt å flytte last fra vei til sjø og
havner for et effektivt grønt skifte.
Resultat:
-
- Regjeringens strategi for grønn konkurransekraft med fokus på grønne rammebetingelser og
etablering av tidlige markeder for bruk av grønne teknologier ble iverksatt. - Flere kjøpere av maritime tjenester kom med i Grønt Skipsfartsprogram. Det samme gjorde
finansnæringen. - Topplederdebatten ble gjennomført for andre gang
- Fokus på internasjonale markedsmuligheter løftet til regjeringsnivå.
- Startet opp 5 nye piloter.
- Regjeringens strategi for grønn konkurransekraft med fokus på grønne rammebetingelser og
Fase 4: (2019/2020) – Utvikle og skalere grønne løsninger i Norge
Mål: Øke omfanget av programmet med å pilotere flere grønne logistikkløsninger, teknologier,
drivstoff og finansiell risiko. Påvirke regjeringens planarbeid med faktabasert informasjon. Fokus på
lasteskip og kystfart, samt offentlige innkjøp og å flytte last fra vei til sjø. Økt synlighet.
Resultat:
-
- Arrangerte rundebordskonferanse med statsministeren og et tyvetalls norske toppledere
- Arrangerte nærings- og miljøpolitisk topplederdebatt under Arendalsuka 2019
- Oppstart av GSP Servicekontor for flåtefornyelse av lasteskip
- Involvering i IMO GreenVoyage-2050
- Gitt innspill til seks myndighetsplaner og stortingsmeldinger
- Etablert ny grafisk profil og hjemmeside
- Startet opp 13 nye piloter
Fase 5: (2021/2022) – Utvikle og skalere grønne løsninger i Norge og internasjonalt
Mål: Øke omfanget av programmet med å pilotere flere grønne logistikkløsninger, teknologier,
drivstoff og finansiell risiko. Fokus på lasteskip, havvind, autonome ferger, tjenester for
havbruksnæringen og for oljeselskapene, samt grønne offentlige og private innkjøp og å flytte last fra
vei til sjø. Bidra til økt grønn konkurransekraft for eksport. Videreutvikle GSPs rolle i utviklingen av
internasjonale, grønne markeder, bl.a. gjennom IMOs GreenVoyage-2050.
Resultat:
-
- GSP-strategien Pilotering for skalering og grønn vekst ferdigstilt
- Fokus på nullutslippsdrivstoff, involvering av vareeiere, finansinstitusjoner, energiaktører, og myndigheter
- Prioritering av konkurransedyktig skipsbygging i Norge som et ledd i å flytte mer verftsproduksjon hjem
- Fem nye pilotstudier initiert. Totalt 45 piloter er nå igangsatt siden oppstart 2015
- To undersøker mulighetene for bruk av metanol som drivstoff på containerskip
- En utarbeider kriterier for omstillingsfinansiering for fiskeflåten
- En ser på muligheten for å etablere en Miljøterminal (masseterminal) i bynær havn, som ledd i å få mer last over på grønn sjøtransport
- Til sammen er nå 15 piloter realisert eller under realisering
- Massterlys pilot «Smarte fjordkrysninger» er i ferd med å bli realisert ved at Statens vegvesen har utlyst en utviklingskontrakt
- GSP arrangerte topplederdebatt under Arendalsuka. Tema; Effektiv Politikk for økt skipsbygging i Norge
- Åtte foreslåtte grep ble presentert
Selv om arbeidet med pilotene, samt prosjektene i Servicekontoret gir god grunn til optimisme, er det likevel stor usikkerhet knyttet til hvorvidt de enkelte prosjektene vil realiseres. Det er spesielt usikkerheten relatert til pris og tilgang på nullutslippsdrivstoff som i mange tilfeller vil være «show-stopperen».
Fase 6: (2023/2024) – Pilotering for skalering og grønn vekst
Mål: Grønt Skipsfartsprogram skal i denne fasen vektlegge nullutslippsdrivstoff gjennom økt involvering av vareeiere, finansinstitusjoner, energiaktører, og myndigheter. Programmet skal også i
denne fasen prioritere konkurransedyktig skipsbygging i Norge som et ledd i å flytte mer
verftsproduksjon hjem og derigjennom styrke hele den norske maritime klyngen.
I sum: bidra til økt grønn konkurransekraft for eksport.
GSP skal også bidra til at Norge etablerer en global lederposisjon innen grønn og blå maritim
ammoniakkdrift.
Resultat:
-
- Det er startet opp 9 nye pilotstudier i 2023/24, og en pilot som har ligget passiv noe tid er startet opp igjen. I alt 53 piloter er iverksatt siden programmets oppstart 2015.
- Servicekontoret fortsetter med full styrke. Siden starten av 2020 har Servicekontoret jobbet med 132 potensielle grønne skip. I løpet av 2023 har 56 nye prosjektskip kommet til, fordelt på 41 aktive prosjekter for vareeiere og rederier. Av totalt 24 nullutslippsskip, som har fått tilsagn om støtte fra Enova i perioden 2021-2023, kommer 18 skip fra prosjekter i Servicekontoret eller piloter i GSP – noen begge deler.
- Ny, revidert Ammonia Safety Handbook utgitt i 2023.
- GSP arrangerte topplederdebatt under Arendalsuka; «Hvordan få realisert nye, miljøvennligeskip?».
Lansering av veikart for grønn sjøtransport i bygg- og anleggsektoren
I januar 2023 overleverte GSP veikartet til Klima- og miljøministeren, som gir retning og mål for omstilling til grønn sjøtransport innen bygg- og anleggssektoren.
Lederskifte i GSP – Narve Mjøs takker av. Magnus Eide ny leder.
-
Grønt Skipsfartsprogram (GSP) handler om bærekraftige logistikkløsninger, lønnsomme utslippskutt, grønne arbeidsplasser, økt konkurranseecne og eksport, og om å ta internasjonal lederposisjon