DOFs Skandi Captain er en blant mange kandidater i den norske offshoreflåten som det ikke bare kan være aktuelt å bygge om til andre formål, men som i fall det blir gjennomført vil gi en rekke fordeler sammenlignet med et nybygg til samme formål. Det ombygde skipet vil gi lavere totale utslipp av CO2, lavere kostnader, raskere tilgang til et marked hvor behovet er stort – og sist men ikke minst, mulighet for arbeid for norske verft.

Offshoreskip – eksempler på at sirkulærøkonomi er god økonomi

Konvertering og gjenbruk av skip er en attraktiv mulighet. Et kinderegg med minst tre gevinster som vil:

  • Medføre mindre samlede utslipp av CO2.
  • Være en raskere vei til voksende markeder og gradvis innføring av fornybar energi.
  • Være økonomisk lønnsomt.

Disse ferske konklusjonene fra Grønt Skipsfartsprogram slår fast at det er mulig å akselerere det maritime skiftet gjennom økt fokus på sirkulærøkonomi.

Det er en bred gruppering av maritim fagkompetanse innen så vel engineering, rederi og finans som sammen er kommet til denne konklusjonen. Arbeidet, som også har involvert sjøfartsmyndigheter og klasse har vært ledet av verfts-konsernet Vard.

I dag ligger om lag 1.000 ulike offshoreskip i opplag. 100 av disse i Norge. En vesentlig del av disse skipene er relativt nye, avanserte skip – mellom fem og femten år. Skip som er designet og bygget for et langt lengre liv.

«Fokus på sirkulærøkonomi vil ikke bare være til fordel for miljøet som berører oss alle, det vil også være god økonomi for de enkelte involverte rederier og operatører,» sier Andreas Buskop i Vard.

Han har ledet arbeidet som har inkludert en systematisk gjennomgang av 14 ulike markeder med fokus på kommersielle rammer, tekniske og funksjonelle krav, skipenes operasjonsprofiler og deres samlede karbonavtrykk.

  • Hva vil de samlede utslipp av CO2 være dersom en ikke bare ser på utslipp ved bruk?
  • Hvordan er bildet dersom en med utgangspunkt i den eksisterende offshore flåten foretar nødvendige ombygginger og sammenligner med et nybygg klargjort for samme operasjon?

Disse fundamentale spørsmål er noen av mange som markedet etterspør svar på for å kunne vurdere hvorvidt et ombygd skip er å foretrekke fremfor et nybygg.

I prosjektet har fokus først og fremst vært på hvordan de skipene som i dag ikke har oppdrag eksempelvis for oljeindustrien kan ombygges for bruk som offshore vind service fartøy. Samtidig har løsninger for andre bruksområder både innen fiskeri, oppdrett, beredskap, bunkring og også mulighet for innsamling av plast fra havene blitt klarlagt som andre muligheter for de samme skipene. Med stort dekksareal er disse ideelle skip for modularisering.

«Dersom en nå – ved inngangen av 2022 – sammenligner ombygging og energieffektivisering av en PSV (Platform Supply Vessel) med bygging av et nytt skip eksempelvis for offshore vind formål, vil skipet som ombygges og hvor sirkulærøkonomi anvendes «seire over» det nye skipet i om lag ti år. Med seire over, mener vi ha lavere karbon fotavtrykk og lavere kostnader sammenliknet med et nytt, null-utslipps skip», konkretiserer Buskop. (Se graf.)

Og for å trekke det samme eksemplet videre inn i fremtiden.

Dersom skipet etter om lag ti nye år så tar i bruk teknologien som vi da forventer vil være tilgjengelig for null-utslipp, vil et ombygd skip basert på sirkulærøkonomi være like godt eller bedre sammenliknet med et nybygg ut levetiden.

Om ombyggingen også skulle benytte seg av modularisering, vil effekten av sirkulærøkonomi forsterkes ytterligere ved gjenbruk av utstyr og moduler. Modulene kan da komme til nytte i enda et skip eller til og med i andre industrier.

Det initielle CO2 avtrykket for nybygg er vesentlige. Et ombygd skip vil raskere kunne starte arbeidet i et voksende vind marked. Konkret ombygging analysert i dette prosjektet er beregnet til tre måneder, mens et nybygg i beste fall kan fullføres i løpet av 20-24 måneder.

Også her vinn-vinn. Behovet der behovet er voksende kan raskt dekkes av et ombygd skip, samtidig som overtallige skip der behovet er avtagende kan avta.

Narve Mjøs, direktør og daglig leder i Grønt Skipsfartsprogram sier: «Resultatene fra dette prosjektet bør vekke interesse – ikke bare blant verft, utstyrsleverandører og rederier. Et slikt konkret eksempel på hvordan sirkulærøkonomi kan akselerere det grønne, maritime skiftet bør vekke manges interesse, inkludert politikere, myndigheter, fremoverlente chartere og ikke minst finansnæringen.

Et problem så langt har nemlig vært at insentiv ordninger og finansieringsmuligheter for ombygning i stedet for nybygg ikke har vært tilpasset en mulig fremvoksende sirkulærøkonomi for skip.

Deltakere i pilotprosjektet har vært:

  • Vard
  • DOF
  • Brevik Engineering
  • WestCon
  • Clarkson Platou
  • Eksfin
  • Sjøfartsdirektoratet
  • Norges Rederiforbund
  • DNV

Narve Mjøs, direktør og daglig leder i Grønt Skipsfartsprogram.

Andreas Buskop, genaral manager, Vard.

Meld deg på vårt nyhetsbrev (se arkiv)

Følg oss på Twitter eller fyll inn din e-postadresse så holder vi deg oppdatert på alt som skjer i GSP