Bakgrunn for piloten
Fremtidig behov for utslippsfrie drivstoff vil være enormt dersom IMOs mål om netto-null utslipp fra skipsfarten innen 2050 skal nås.
Enorme mengder fornybar energi vil gå med for å produsere utslippsfrie drivstoff til skip.
Tallene blir uforståelig store. Et svært forenklet bilde beskriver energibehovet til den globale skipsflåten som tilsvarende hele Europas samlede energibehov.
Alle steiner må snus
Med dette som bakgrunn kan ingen alternativer utelates. Alle muligheter for utslippsfri fremdrift av skip de neste ti-årene må vurderes.
Det gjelder også kjernekraft i form av små, modulære reaktorer (SMR) for utslippsfri fremdrift.
Høsten 2023 presenterte DNV Maritime Forecast to 2050. En av konklusjonene i den omfattende rapporten er at:
«Nuclear propulsion» er identifisert som en potensiell og viktig løsning på mellomlang og lang sikt.
Kjernekraft er ikke noe svar på kort sikt, men en mulighet på litt lengre sikt. Det er en stor jobb som i mellomtiden må gjøres.
Så er ikke kjernekraft på skip noe nytt. Mer enn 160 fartøy, for det meste militære fartøy og isbrytere, har i dag kjernereaktor om bord, og 700 reaktorer har vært brukt på sjøen siden det aller første fartøyet ble sjøsatt i 1955, den amerikanske ubåten Nautilus.
Motstand mot kjernekraft er heller ikke noe nytt. Kjernekraft sliter med allmenn aksept.
I tillegg til partnerne listet opp til høyre er også Norsk Kjernekraft og Norwegian Hull Club delaktig i piloten.
Pilotstudiens mål
Denne piloten skal fokusere på:
- Ny, avansert kjernekraft teknologi
- Sikkerhetsaspekt
- Innvirkning på design av skip
- Kostnadsaspekter
- Skaleringspotensial
I piloten vil også muligheter for fremtidig realisering bli vurdert. En grov tidslinje for potensiell implementering vil bli utviklet.
Det er også et mål i pilotstudien å gjennomføre en grundig teknologisk, økonomisk og sikkerhetsmessig studie av avansert atomenergiteknologi som et aller første skritt mot realisering.
Et konkret skip skal velges for å gjøre de nevnte målsettingene så realistiske som mulig.
Endelig mål for piloten
Gi svar på om ny, avansert kjernekraft teknologi kan anvendes for utslippsfri fremdrift av de store havgående skipene. Både med hensyn til teknologi, sikkerhet og økonomi.
Piloten skal også gi svar på spørsmålene:
- Når kan dette eventuelt skje?
- Hva er de viktigste hindringene som må overvinnes på veien dit?
Status
Kjernekraft er identifisert som en potensiell og viktig løsning på lang sikt. Teknologisk utvikling – først og fremst for små modulære reaktorer – gir grunnlag for fremtidige muligheter. Utslipp av klimagasser kan reduseres samtidig som konkurransen om grønne drivstoff (ammoniakk, hydrogen, metanol osv.) blir lavere.
Det vil sannsynligvis gå minst 10–15 år før vi kan se dette om bord på nye handelsskip. Regelverk og godkjenning vil ta tid.
Fem arbeidspakker er definert og skal utredes:
- Samfunnets oppfatning og skepsis for atomkraft
- Teknologiske muligheter for kjernekraft på skip
- Sikkerhet og risiko
- Klasse og regulatoriske krav
- Finansielle muligheter
April 2024
Frem til nå er det utført individuelle møter i de ulike arbeidspakkene, samt ett fellesmøte med stor oppslutning. Piloten har også fått mye ekstern oppmerksomhet og mange aktive deltakere, inkludert rederier.
Oktober 2024
Piloten har rekord mange aktive partnere. Arbeid med fire av de fem definerte arbeidspakkene pågår.
- Universitetet i Sørøst-Norge har igangsatt et prosjekt med tilhørende spørreundersøkelse for å fremskaffe public opinion.
- Arbeidet med å vurdere ulike teknologiske muligheter for kjernekraft på skip har hatt god progresjon.
- Generasjon 4 SMR-reaktor er identifisert som alternativ.
- “Altera Wave” er valgt som referanseskip.
- Arbeid for å kunne vurdere mulige helsekonsekvenser for ulike typer energikilder pågår.
- Dokumentere globale barrierer for operasjonell drift og barrierer ved anløp av havner, også det globalt, pågår.
- Ventet oppstart innen utgangen av oktober.