NS Savannah var verdens første atomdrevne handelsskipet. Hun ble bygget på slutten av 1950-tallet og ble sjøsatt i juli 1959. Savannah var et demonstrasjonsprosjekt for potensiell bruk av kjernekraft for fremdrift av lasteskip. Skipet ble oppkalt etter SS Savannah, det første dampskipet som krysset Atlanterhavet. Hun var i tjeneste mellom 1962 og 1972 som et av bare fire atomdrevne lasteskip som noen gang er bygget.

Alle steiner må snus. Kjernekraft kan ikke utelates.

Bakgrunn for piloten

Fremtidig behov for utslippsfrie drivstoff vil være enormt dersom IMOs mål om netto-null utslipp fra skipsfarten innen 2050 skal nås.

Enorme mengder fornybar energi vil gå med for å produsere utslippsfrie drivstoff til skip.

Tallene blir uforståelig store. Et svært forenklet bilde beskriver energibehovet til den globale skipsflåten som tilsvarende hele Europas samlede energibehov.

Alle steiner må snus

Med dette som bakgrunn kan ingen alternativer utelates. Alle muligheter for utslippsfri fremdrift av skip de neste ti-årene må vurderes.

Det gjelder også kjernekraft i form av små, modulære reaktorer (SMR) for utslippsfri fremdrift.

Høsten 2023 presenterte DNV Maritime Forecast to 2050. En av konklusjonene i den omfattende rapporten er at:

«Nuclear propulsion» er identifisert som en potensiell og viktig løsning på mellomlang og lang sikt.

Kjernekraft er ikke noe svar på kort sikt, men en mulighet på litt lengre sikt. Det er en stor jobb som må gjøres.

Så er ikke kjernekraft på skip noe nytt. Mer enn 160 fartøy, for det meste militære fartøy og isbrytere, har i dag kjernereaktor om bord, og 700 reaktorer har vært brukt på sjøen siden. Det aller første fartøyet ble sjøsatt i 1955, den amerikanske ubåten Nautilus.

Motstand mot kjernekraft er heller ikke noe nytt. Kjernekraft har slitt med almen aksept.

I tillegg til partnerne listet opp til høyre er også NTNU, Norsk Kjernekraft og Norwegian Hull Club delaktig i piloten.

Pilotstudiens mål

Denne piloten skal fokusere på:

  • Ny, avansert kjernekraft teknologi
  • Sikkerhetsaspekt
  • Innvirkning på design av skip
  • Kostnadsaspekter
  • Skaleringspotensial

I piloten vil også muligheter for fremtidig realisering bli vurdert. En grov tidslinje for potensiell implementering vil bli utviklet.

Det er også et mål i pilotstudien å gjennomføre en grundig teknologisk, økonomisk og sikkerhetsmessig studie av avansert atomenergiteknologi som et aller første skritt mot realisering.

Et konkret skip skal velges for å gjøre de nevnte målsettingene så realistiske som mulig.

Endelig mål for piloten

Gi svar på om ny, avansert kjernekraft teknologi kan anvendes for utslippsfri fremdrift av de store havgående skipene. Både med hensyn til teknologi, sikkerhet og økonomi.

Piloten skal også gi svar på spørsmålene:

  • Når kan dette eventuelt skje?
  • Hva er de viktigste hindringene som må overvinnes på veien dit?

Status

Kjernekraft er identifisert som en potensiell og viktig løsning på lang sikt. Teknologisk utvikling – først og fremst for små modulære reaktorer – gir grunnlag for fremtidige muligheter. Utslipp av klimagasser kan reduseres samtidig som konkurransen om grønne drivstoff (ammoniakk, hydrogen, metanol osv.) blir lavere.

Det vil sannsynligvis gå minst 10–15 år før vi kan se dette om bord på nye handelsskip. Regelverk og godkjenning vil ta tid.

Fem arbeidspakker er definert og skal utredes:

  • Samfunnets oppfatning og skepsis for atomkraft
  • Teknologiske muligheter for kjernekraft på skip
  • Sikkerhet og risiko
  • Klasse og regulatoriske krav
  • Finansielle muligheter

 

Følg oss

Ikke gå glipp av nyheter eller arrangementer. Følg oss på X/Twitter og LinkedIn, eller meld deg på nyhetsbrevet.

Meld deg på vårt nyhetsbrev (se arkiv)

  • This field is for validation purposes and should be left unchanged.