Kontrollsenter

Smarte fjordkrysninger

Svært mange norske fjorder og svært mange norske sund mellom øyer og fastland blir krysset på bro eller gjennom tunnel.

Tradisjonelle ferger blir ofte faset ut eller ikke vurdert som gode nok alternativer på gitte strekninger. I stedet startes nye, gigantiske tunnel- og broprosjekter.

Men finnes det noen steder et alternativ?

Kan små, autonome, utslippsfrie ferger med høy avgangsfrekvens gi et bedre tilbud til trafikantene enn dagens fergeløsninger? Kan disse komme i stedet for ekstremt kostbare bro eller tunnel løsninger? Og kan satsing på utvikling av autonome nullutslippsferger ytterligere styrke Norges posisjon og norsk maritimt næringsliv som verdensledende innen grønn skipsfart?

Hensikten med denne piloten er å utvikle troverdige løsninger for transportkonsepter der nullutslippsferger med optimalisert bemanning er i sentrum, og vurdere om dette er et realiserbart, grønt alternativ som gir et bedre tilbud enn dagens løsninger til brukerne.

Vil for eksempel flere, små, autonome batteriferger med høy avgangsfrekvens med støtte fra et bemannet kontrollsenter på land kunne driftes til samme kostnad som færre, større fartøy med lavere avgangsfrekvens? Vil transportkonseptene kunne bestå av flere ferger som sammen utgjør en samlet mobilitetsløsning, der sikkerhet og redundans vurderes for hele systemet og ikke isolert for hver individuelle ferge?

Og kan vi løse transportbehov langs kysten uten å bore enda flere tunneler eller bygge enda flere broer?

Fergestrekningene som benyttes som eksempler i denne piloten skal egne seg for batteri som eneste energikilde. Det skal vektlegges å utvikle et forretningskonsept som er skalerbart og som kan tilpasses nasjonale og internasjonale forhold.

Pilotprosjektets mål

Målsetningen for piloten er å vise muligheter og barrierer for konsept bestående av flere, men mindre autonome nullutslippsferger som erstatning for dagens fergeløsning, og som også kan være et fullgodt alternativ vurdert mot nye broer og nye tunneler på de aktuelle strekningene.

Piloteier

Massterly er et samarbeid mellom Kongsberg Maritime og Wilhelmsen. Selskapets formål er å gjøre sjøtransporten mer konkurransedyktig med landtransport ved å benytte autonomiløsninger. Redusert bemanningskostnad om bord er muliggjort både av teknologi og støtte fra operatører i et kontrollsenter som gir skala-fordeler.

Massterly skal de nærmeste årene starte operasjon av ubemannede, små lasteskip fra sitt kontrollsenter og gjennom denne piloten ønsker Massterly å utforske mulighetsrommet for autonomi også innen ferge-segmentet.  ASKO-piloten, der autonome, elektrisk drevne skip (sjødroner) transporterer gods over Oslofjorden – som også ble startet i GSP, er en av de aktuelle operasjonene. Les mer om denne her:

Status

Oppstart med pilotens deltakere og bidragsytere ble gjennomført i februar 2021.

Arbeidet med å definere konsept og rammene for disse er gjennomført. En høynivåstudie som beskriver løsninger, gjennomførbarhet, investeringer, driftskostnader og gevinst – sammenlignet med andre transportløsninger som bro og tunnel er vurdert.

Piloteier Massterly ved prosjektleder Pia Meling fremhever Statens Vegvesen (SVV) og deres pådriverrolle for nytenkning og nyskapning:

«For at utstyrsleverandører og redere skal kunne satse på innovative løsninger og ny teknologi er det avgjørende med en langsiktig, fremoverlent og engasjert kunde – og det er nettopp den rollen SVV tar innenfor automastisering og digitalisering av fergedriften. Parallellt med denne piloten i GSP har SVV startet en markedsdialog med sikte på å benytte Lavik-Oppedal som pilot-samband for automatisert overfart; potensielt med redusert bemanning men primært med fokus på effektivitet, sikkerhet og bedre fergetjenester for kundene.»

Statens Vegvesen er bidragsyter i piloten.

Status desember 2021: Piloten er i sluttfasen og rapporten skrives ferdig ved årsskiftet 2021/22. Flere viktige anbefalinger har blitt gjort til nøkkelinteressenter. Vegvesenet har tatt over stafettpinnen og jobber nå videre med et konkret prosjekt. Se her: Digital og automatisert drift på Lavik-Oppedal om få år? | Statens vegvesen

Status mai 2022: Pilotens vurderinger og konklusjoner er beskrevet i sluttrapporten med samme navn – Smarte Fjordkrysninger.

Resultatene, arbeidet bak og den bredt sammensatte pilotgruppas vurderinger har skapt oppmerksomhet og initiert politisk debatt. NRK Dagsrevyen 11. mai 2022.

Meld deg på vårt nyhetsbrev (se arkiv)

Følg oss på Twitter eller fyll inn din e-postadresse så holder vi deg oppdatert på alt som skjer i GSP