Bakgrunn
Det offentlige står for rundt 40% av omsetningen i bygg- og anleggsektoren, og har med det stor innflytelse på anskaffelsene som gjøres i denne bransjen.
En viktig del av disse anskaffelsene er knyttet til transport av byggeråstoff, tilslag og produkter som sement og asfalt. I tillegg representerer overskuddsmasser fra prosjektene et enormt transportbehov.
Gjennom store byggeprosjekter og infrastrukturbygging forvalter det offentlige en stor andel av massetransporten i norsk bygg- og anleggsektor, og er derfor en stor direkte og indirekte innkjøper av transporttjenester.
«Veikart for grønn sjøtransport i bygg- og anleggsektoren» peker på at økt bruk av sjøtransport kan gi en betydelig reduksjon av klimagassutslipp og annen negativ miljøpåvirkning knyttet til transport for bygg- og anleggssektoren.
Erfaring viser at det er utfordringer med å utforme tildelingskriterier og krav for klima/miljø slik at innkjøpskravene ivaretas nedover i verdikjedene og i kontraktslagene til valgte transportløsninger.
Pilotens mål og innhold
Målsetningen til piloten er at kriterier og krav med hensyn til miljøet vektlegges i store offentlige prosjekter, og i så stor grad som mulig.
Den er også at sjø- og landtransport alene, eller kombinert med resirkuleringsløsninger, benyttes der det er mulig, og videre at kriteriene og kravene er gjennomgående i alle konktraktsnivåer fra hovedentrepenør til underleverandør.
Pilotens arbeider vil ta utgangspunkt i eksempelprosjekter fra virkeligheten med mål om å fremarbeide konkrete forslag til kontraktsstrategier/-formuleringer som kan bidra til å realisere eventuelle klima- og miljøgevinster som fremkommer ved bruk av (grønn) sjøtransport og miljøterminaler for omlasting og gjenbruk av masser.
Studien skal bl.a. se nærmere på hvordan prosessen skjer i dag med tanke på tildelingskriterier, og ikke minst utfordringer og barrierer for bedre forvaltning av masser mht. energibruk og utslipp av klimagasser. Videre vil piloten:
- Estimere effekten av å bruke grønn sjøtransport, også som en del av et transportsystem basert på både sjø og vei.
- Vurdere i hvilken grad grønn sjøtransport også kan være utløsende for raskere innføring av elektriske lastebiler i samme transportkjede.
- Sette fokus på hvilken rolle miljøterminaler for omlasting og resirkulerings-løsninger av overskuddsmasser kan kombineres med innfasing av grønn sjøtransport og elektriske lastebiler.
Status
Pilotstudien og dens deltakere startet sitt arbeide i januar 2024.
–
VIMAS Skanska sin skisse for framtidig terminal i Oslo Havn.
Multimodal transport med mål om å oppnå best mulig samlet utslippsreduksjon. Illustrasjon: Naval Dynamics.
Elektrisk lastebil. Foto: Grønt Landtransportprogram.
April 2024
Arbeidspakke 1 (Kartlegging av dagens situasjon) er ferdigstilt og arbeidspakke 2 (Tildelingskriterier(Miljøkriterier)) vil snart starte opp.
Under partnermøtet som ble holdt i mars 2024, ble det fastslått at Skanska ikke har noen intensjoner om å bli reder. Men det er behov for ny teknologi, og GSP sitt program fanger oppmerksomhet. I konteksten av anlegg som støver og støyer, gir GSP politikere anledning til å snakke om dette temaet på en annen og mer positiv måte.
Oktober 2024
Arbeidet i piloten har avdekket at omlag 12-15 millioner tonn fraktes årlig inn og ut av Oslo-regionen. Det er videre funnet at det har vært stor tilgang på overskuddsmasser, med et større uttak enn forbruk. 80% av disse massene er rene og kunne vært gjenbrukt.
I dag går massene imidlertid i hovedsak til deponering uten gjenbruk. 60% av disse massene fraktes langt ut, vest for Oslo. Kun 3-4% fraktes sjøveien.
For å få materialstrømmene sirkulære med høy grad av gjenbruk, må landtransport og sjøtransport kombineres med gjenvinningsgterminaler i Oslo Havn og i masseuttak.
Piloten understreker at de vesentligste barrierene er myndighetskrav og å få tillatelser til å drive gjenvinningsterminaler.