Grønn sjø- og landtransport av masser i store offentlige prosjekter

Bakgrunn

Det offentlige står for rundt 40% av omsetningen i bygg- og anleggsektoren, og har med det stor innflytelse på anskaffelsene som gjøres i denne bransjen.

En viktig del av disse anskaffelsene er knyttet til transport av byggeråstoff, tilslag og produkter som sement og asfalt. I tillegg representerer overskuddsmasser fra prosjektene et enormt transportbehov.

Gjennom store byggeprosjekter og infrastrukturbygging forvalter det offentlige en stor andel av massetransporten i norsk bygg- og anleggsektor, og er derfor en stor direkte og indirekte innkjøper av transporttjenester.

«Veikart for grønn sjøtransport i bygg- og anleggsektoren» peker på at økt bruk av sjøtransport kan gi en betydelig reduksjon av klimagassutslipp og annen negativ miljøpåvirkning knyttet til transport for bygg- og anleggssektoren.

Erfaring viser at det er utfordringer med å utforme tildelingskriterier og krav for klima/miljø slik at innkjøpskravene ivaretas nedover i verdikjedene og i kontraktslagene til valgte transportløsninger.

Pilotens mål og innhold

Målsetningen til piloten er at kriterier og krav med hensyn til miljøet vektlegges i store offentlige prosjekter, og i så stor grad som mulig.

Den er også at sjø- og landtransport alene, eller kombinert med resirkuleringsløsninger, benyttes der det er mulig, og videre at kriteriene og kravene er gjennomgående i alle konktraktsnivåer fra hovedentrepenør til underleverandør.

Pilotens arbeider vil ta utgangspunkt i eksempelprosjekter fra virkeligheten med mål om å fremarbeide konkrete forslag til kontraktsstrategier/-formuleringer som kan bidra til å realisere eventuelle klima- og miljøgevinster som fremkommer ved bruk av (grønn) sjøtransport og miljøterminaler for omlasting og gjenbruk av masser.

Studien skal bl.a. se nærmere på hvordan prosessen skjer i dag med tanke på tildelingskriterier, og ikke minst utfordringer og barrierer for bedre forvaltning av masser mht. energibruk og utslipp av klimagasser. Videre vil piloten:

• Estimere effekten av å bruke grønn sjøtransport, også som en del av et transportsystem basert på både sjø og vei.
• Vurdere i hvilken grad grønn sjøtransport også kan være utløsende for raskere innføring av elektriske lastebiler i samme transportkjede.
• Sette fokus på hvilken rolle miljøterminaler for omlasting og resirkulerings-løsninger av overskuddsmasser kan kombineres med innfasing av grønn sjøtransport og elektriske lastebiler.

Status

Pilotstudien ble avsluttet seint 2025.

Les sluttrapporten her

Pilotstudien og dens deltakere startet sitt arbeide i januar 2024.

Kartlegging av den aktuelle situasjon for massetransport ble gjennomført våren 2024. Store utbyggingsprosjekter i Oslo området ble valgt som konkrete eksempler.

Det ble tidlig avdekket at for å kunne redusere utslipp fra store utbyggingsprosjekter, er det behov for å tenke annerledes enn hva som er etablert praksis i dag. Dette gjelder både transport og lagring av masser.

Grønt Skipsfartsprogram har over tid satt fokus på muligheter og barrierer for reduserte utslipp. Programmet fanger oppmerksomhet. I konteksten av anlegg som støver og støyer, gir GSP politikere anledning til å snakke om dette temaet på en annen og mer positiv måte.

Støv og støy er ett problem. Store utslipp av klimagasser er et enda større problem.

Piloten påviste tidlig at det er stor tilgang på overskuddsmasser i Oslo området. 80% av disse massene er rene og kunne vært gjenbrukt.

I hovedsak går likevel massene til deponering uten gjenbruk. 60% av disse massene fraktes langt ut, vest for Oslo. Kun 3-4% fraktes sjøveien.

For å få materialstrømmene sirkulære med høy grad av gjenbruk, må landtransport og sjøtransport kombineres med gjenvinningsgterminaler – eksempelvis i Oslo Havn og i masseuttak.

Våren 2025 ble utvikling og testing av masseterminal i Oslo havn igangsatt. Høsten 2025 var en slik pilot masseterminal på plass i Oslo havn.

Unødig transport og deponi av rene overskuddsmasser kan nå reduseres betydelig.

Resultatene viser at de samlede utslipp ved transport av overskuddsmasser kan reduseres med over 50 %.

Mellom 12-15 millioner tonn med masse fraktes årlig ut og inn fra og til store byggeprosjekter bare i Oslo og byens nære omgivelser.

Dette utgjør ca. 400 millioner kr i unødige kostnader​ og ca 115.000 tonn i unødige klimagassutslipp – årlig.

Prosjektering av en permanent masseterminal er nå igangsatt – i tett samarbeid mellom Oslo Havn og Oslo kommune.

Konklusjoner

Et konkret scenario hvor ni massehuber etableres i Osloområdet vil gi en beregnet CO₂-besparelse på rundt 60 000 tonn årlig. Senarioet gir en beregnet besparelse på omtrent 177 millioner kroner hvert år.

Piloten understreket at de vesentligste barrierene for å oppnå de påvsite kostnads og utslippsreduksjoner er myndighetskrav, samt å få tillatelser til å drive midlertidige gjenvinningsterminaler.

Endringer i regelverket vil kunne framskynde utviklingen og gi positive effekter.

Tiltakene med midlertidige massehuber fremstår som realistisk og gir betydelige klima- og kostnadsgevinster, men krever etablering av slike huber, samhandling mellom aktører og politisk støtte for å lykkes.

Pilotdeltakern understreket også et stort potensiale med å kombinere sjø- og veitransport. Tradisjonelle lineære fossile verdikjeder kan omdannes til nye sirkulære verdikjeder basert på nullutslippsteknologi.

Miniseminar for piloten er gjennomført, og opptaket er tilgjengelig her.

–

VIMAS Skanska sin skisse for framtidig terminal i Oslo Havn.

Multimodal transport med mål om å oppnå best mulig samlet utslippsreduksjon. Illustrasjon: Naval Dynamics.