For å nå målene i Parisavtalen og klimaambisjonene til IMO og den norske regjeringen, burde alle muligheter for å redusere utslipp av CO2 grundig vurderes. Også Norges Rederiforbund har satt klare mål.
Fangst og lagring av CO2, både på land og på skip, kan spille en avgjørende rolle i å nå målene om reduserte klimagassutslipp.
Men kan CO2 fanges og lagres – også om bord på skip?
Mange spørsmål og misoppfatninger knyttet til karbonfangst-systemer på skip eksisterer. Noen er relatert til teknologi-modenhet, til kostnader, til energiforbruk, og ikke minst til plasskrav og mellomlagring av CO2 om bord på skipet.
I tillegg kommer problemstillinger og ubesvarte spørsmål for hvordan «fanget» CO2 skal håndteres etter lossing fra skipet. Hvordan skal infrastruktur på land og infrastruktur knyttet til endelig lagring ivaretas? Og overordnet – hvordan ivareta sikkerhet både på skip og på land.
Sett i lys av det økende behovet for å redusere utslipp av drivhusgasser fra skipsfarten, har forskning og utvikling på CCS-systemer (Carbon Capture and Storage) som kan benyttes om bord på skip skutt fart i senere år.
For å undersøke nåværende og fremtidig potensial for bruk av karbonfangst-systemer på skip, er en GSP-pilot knyttet til nettopp dette temaet igangsatt.
(
Pilotprosjektets mål
Å undersøke det teknologiske og økonomiske mulighetsrommet for karbonfangst-systemer på skip.
Den overordnede målsettingen er installasjon av et karbonfangst-system om bord på et av Alteras skip. Systemet skal være skalerbart og kunne anvendes for skip av ulike størrelser som bruker ulike typer gass- eller oljeprodukter for fremdrift.
Status
Piloteieren Altera Infrastructure har gjennom sine seks nybygde E-Shuttle-bøyelastere demonstrert hvordan utslipp av CO2 kan reduseres betydelig. Nå har selskapet satt seg i førersetet for å vurdere hvorvidt og eventuelt hvordan klimagassutslipp kan reduseres med karbonfangst.
Pilotarbeidet, med aktører fra hele den relevante verdikjeden, ble igangsatt vinteren 2021. Arbeidsstrømmer, rollefordeling og assosierte oppgaver er definerte. I løpet av våren ble imidlertid arbeidet satt på vent. Dette ble gjort for å sikre et best mulig resultat av arbeidet, både med bakgrunn i behov for å time arbeidsinnsatsen med forventet tidspunkt for konkretisering av teknologiløsningsforslag og organisatoriske endringer hos teknologileverandørene. Piloten er satt på vent til slutten av 2021/begynnelsen av 2022.