Karbonfangst-systemer på skip

Bakgrunn

For å nå målene i Parisavtalen og klimaambisjonene til IMO og den norske regjeringen, burde alle muligheter for å redusere utslipp av CO₂ grundig vurderes. Også Norges Rederiforbund har satt klare mål. Fangst og lagring av CO₂, både på land og på skip, kan spille en avgjørende rolle for å nå målene. Men kan CO₂ fanges og lagres – også om bord på skip?

Mange spørsmål og misoppfatninger knyttet til karbonfangst-systemer på skip eksisterer. Noen er relatert til teknologi-modenhet, til kostnader, til energiforbruk, og ikke minst til plasskrav og mellomlagring av CO₂ om bord på skipet. I tillegg kommer problemstillinger og ubesvarte spørsmål for:

• Hvordan «fanget» CO₂ skal håndteres etter lossing fra skipet.
• Hvordan skal infrastruktur på land og infrastruktur knyttet til endelig lagring ivaretas?
• Og overordnet – hvordan ivareta sikkerhet både på skip og på land?

Sett i lys av FN og IMOs ambisjoner om reduksjon av utslipp, har forskning og utvikling på CCS-systemer (Carbon Capture and Storage) som kan benyttes om bord på skip skutt fart i senere år. For å undersøke nåværende og fremtidig potensial for bruk av karbonfangst-systemer på skip, er en GSP-pilot knyttet til nettopp dette temaet igangsatt.

Pilotprosjektets mål

Å undersøke det teknologiske og økonomiske mulighetsrommet for karbonfangst-systemer på skip.

Den overordnede målsettingen er installasjon av et karbonfangst-system om bord på et av Alteras skip. Systemet skal være skalerbart og kunne anvendes for skip av ulike størrelser som bruker ulike typer gass- eller oljeprodukter for fremdrift.

De sentrale aktivitetene i studiet inkluderer:

• En litteratur studie som grunnlag og for svar på spørsmålene;
  • Hvor står vi i dag?
  • Hva er aktuell status mht regulatoriske utviklingen?
  • Hvilke teknologier finnes eller er under utvikling for karbonfangst og lagring (CCS) om bord på et skip?
• Teknisk mulighetsstudie som skal gi svar på om det er mulig å installere et CCS-stystem ombord på en av Maran’s egne Shuttle tanker, med tilhørende CO2 tanker på dekk.
• Samle de viktigste aktørene for en workshop for å diskutere hvordan hele verdikjeden for logistikk kan løses.

Status

Piloteieren Altera Infrastructure har gjennom sine seks nybygde E-Shuttle-bøyelastere demonstrert hvordan utslipp av CO₂ kan reduseres betydelig. Nå har selskapet satt seg i førersetet for å vurdere hvorvidt og eventuelt hvordan klimagassutslipp kan reduseres med karbonfangst.

Pilotarbeidet, med aktører fra hele den relevante verdikjeden (se listen til høyre), ble igangsatt vinteren 2021. Arbeidsstrømmer, rollefordeling og assosierte oppgaver ble definerte. I løpet av våren 2021 ble imidlertid arbeidet satt på vent. Dette ble gjort for å sikre et best mulig resultat av arbeidet, både med bakgrunn i behov for å time arbeidsinnsatsen med forventet tidspunkt for konkretisering av teknologiløsningsforslag og organisatoriske endringer hos teknologileverandørene.

Piloten ble så relansert våren 2023.

Interessen og mulighetene for karbonfangst og midlertidig lagring om bord på skipet selv hadde da fått nytt moment. Dette skyldes bl.a. utviklingen av Alteras Stella Maris prosjekt.

Det kreves energi for å kunne redusere utslipp. Et skips totale fuelforbruk vil derfor kunne øke.

• Piloten fokuserte derfor også på “parasitic load” (energiforbruk til karbonfangst og prosessering).
• Nødvendig infrastruktur for lagring om bord.
• CO2-fraktpris – fra skip til permanent lagring.

Pilotens resultater:

• Det er tilgjengelig plass ombord på det aktuelle, valgte case-skip (Alteras E-Shuttle-bøyelastere)
• De tekniske utfordringene ved installasjon av nødvendig utstyr er løsbare
• Utfordringene vil hovedsakelig være relatert til levering (unloading) av CO2  
• Kapitalkostnader for nødvendig utstyret er innhentet. Estimat på installasjon er mulig 
• Offhire-tid for installasjon nødvendig utstyr  for fangst og lagring er en utfordring for et eksisterende skip
• På nybygg slipper man dette. Altera ser dette som en mulighet. Businesscaset for dette er godt sammenliknet med ammoniakk og metanol

Pilotdeltakerne fremmer også viktigheten av at industrien jobber sammen med politikerne for å sikre et praktisk regelverk for å få godkjent ombord karbonfangst i GHG regnskapet da:

• Pilotens hypotese etter diskusjoner med næringen er det vil være realistisk å kunne levere karbon fanget ombord på skip til dagens kjente CO2 lagrings prosjekter mot 2030.
• Kan bli et høyt potensiale for maritime logistikk selskaper å samle opp småvolum av CO2 fanget ombord, som aggregeres opp i store volum og transporteres til lagringslokasjon.  

Pilotens konklusjon:

• Å installere et CCS anlegg på en eksisterende shuttle-tanker er ikke aktuelt. Hovedsakelig pga off-hire cost og ikke eksisterende mulighet for avlevering av fanget CO2
• Businesscaset for en nybygget shuttle-tanker er godt sammenliknet med ammoniakk og metanol.  Altera har dog ingen konkrete prosesser med verft for nybygg nå.