Hovedmålet med studien er å danne grunnlaget for en business case for CCS på et 4.000TEU containerskip som kan være klart for kontrahering i 2025. 

Karbonfangst og lagring om bord på grønne containerskip i Nord-Europa

Containerskip transporterer store deler av verdens varehandel og står i dag for nesten 30 % av drivstofforbruket fra skip globalt. Med høy fart, store volumer og stramme marginer, har skipene behov for en forutsigbar og kostnadseffektiv løsning for å kunne redusere sine utslipp i tråd med krav og forventninger fra IMO, EU og andre aktører.

Målsetningene for skipsfarten om å redusere CO2-utslipp har økt kraftig det siste året.

IMO nå peker på netto null rundt 2050, og 40% reduksjon i karbonintensitet sammenliknet med 2008, allerede i 2030.

EU ligger i forkant av IMO og vurderer også hvordan effekten av CCS skal bakes inn i regelverket.

For å klare dette, må det utvikles ny teknologi samt produksjon av mulige karbonnøytrale drivstoff. Men utviklingen og videre skalering går fortsatt sakte i en tid der det begynner å haste for å kunne oppnå resultater.

Forventede høye priser, usikker tilgjengelighet og et stort energibehov ved produksjonen av alternative drivstoff, gjør at karbonfangst og lagring – “Carbon Capture & Storage” (CCS) – fremstår som et interessant alternativ for å kunne redusere CO2-utslipp, særlig på kort og mellom lang sikt.

 

  • Bruk av CCS vil omgå konkurransen om knapphetsressurser som elektrisitet og biomasse, og drivstoffene som kan lages av dem, som hydrogen, ammoniakk, metanol og biodrivstoff.

 

Ved å ikke være giftig eller brennbart, og benytte relativt kjente tekniske løsninger, vil CO2-fangst ombord kunne være teknologisk, regulatorisk og sikkerhetsmessig nærmere realisering i tid enn de fleste karbonnøytrale drivstoff, og raskere kunne skaleres opp, dersom de barrierene vi har i dag overkommes.

Teknologien for CCS på skip er fortsatt under modning, med få demonstrerte prosjekter og en ikke avklart logistikkjede for mottak, transport og permanent lagring av CO2.  Selve teknologien vil også kreve utvidet plass ombord, ekstra energi for å kjøre anlegget og kostnader forbundet med avhending av (bli kvitt) CO2.

Ved pilotens oppstart, våren 2024, kommer stadig flere aktører og teknologier på banen, med ulike fordeler, ulemper og lovnader. Også dette må det navigeres i for å finne den beste løsningen for hvert skip.

 

Pilotstudiens mål

Denne piloten ønsker å imøtekomme en del av barrierene ved å

  • vurdere praktisk design og implementering av CCS teknologi ombord
  • vurdere de kommersielle og regulatoriske implikasjonene
  • vurdere den logistiske siden rundt et skalerbart, overordnet design for CCS på et containerskip.

Dette skal så danne grunnlag for en endelig business case og mulig realisering av et slikt prosjekt.

Hovedmålet med studien er å danne grunnlaget for en business case for CCS på et 4.000TEU containerskip som kan være klart for kontrahering i 2025. 

Målet er videre at dette overordnede designet og kunnskapen som frembringes skal kunne brukes som basis også for andre størrelser av containerskip, for å kunne bidra til god vurdering og realisering av flere CCS prosjekter i segmentet opp mot 16.000TEU.

 

Status

Piloten har valgt en konkret, relevant case som grunnlag for pilotstudien for å kunne gjennomføre detaljerte studier av design, logistikk og kostnader.

En 4.000TEU Eurofeeder med anløp til havner i Nord-Europa med kjent operasjonsprofil og kjent design er valgt.

 

Piloten er under oppstart og har så langt etablert syv arbeidspakker:

  1. Literature/desktop study
  2. Pilot vessel – trading pattern and operational profile
  3. Logistics of CO2 shoreside
  4. CCS technologies and providers
  5. Scalable design, integration and technical feasibility
  6. Technical Rules and Regulations
  7. Business case – new build 4.000TEU Eurofeeder

 

Følg oss

Ikke gå glipp av nyheter eller arrangementer. Følg oss på X/Twitter og LinkedIn, eller meld deg på nyhetsbrevet.

Meld deg på vårt nyhetsbrev (se arkiv)

  • This field is for validation purposes and should be left unchanged.