Containerskip utgjør en viktig del av global maritim transport. Målt i verdi, og i henhold til Clarksons beregninger, står de mer enn 5.500 container skipene (2021) for om lag 60 % av global sjøtransport. Containerskip har tradisjonelt vært designet for høy hastighet. Opp mot 25 knop, og dermed høyt forbruk av fossilt drivstoff og store globale, maritime utslipp av CO2. Containerskip, er sammen med tank og bulkskip ansett som «work horses» på de sju hav. Disse skips segmentene står for mer enn 85 % av alt utslipp innen skipsfart globalt. De aller største containerskipene kan transportere om lag 24.000 containere (TEU).
I denne piloten er hovedfokuset på de noe mindre skipene. Det er i dag om lag 700 containerskip med kapasitet for 2.000 – 3.000 TEU. Mange av disse er gamle skip, designet for høy fart, frakt av mange kjølecontainere som i sum resulterer i stort fuel forbruk. Formålet med denne piloten, er å ta utgangspunkt i et eksisterende containerskip – «Sealand Philadelphia» på 2500 TEU.
I piloten skal det gjøres en teknisk og økonomisk feasibility studie for å kartlegge om det er hensiktsmessig å kunne foreta retrofit for dagens «work horses» til å operere på grønne drivstoff, herunder e-metanol og bio-metanol. Piloten vil også gjennomføre en studie av energi effektiviseringstiltak.
Hvilke alternativer er det for dagens flåte for å kunne redusere utslipp og operere grønnere, og er metanol en del av løsningen? For den eksiterende flåten er et av de store spørsmålene når de grønne fuel-alternativene vil være tilgjengelig, og til hvilken kostnad. Samt hva bør levetiden være for at det skal være hensiktsmessig å konvertere skipet til et av de grønne drivstoffene.
Pilotstudiens og pilotens mål
- Gjennomføre en tekno-økonomisk og sikkerhetsrelatert forstudie av gjennomførbarheten for retrofit til operasjon på metanol.
- Identifisere tilgjengelighet og produksjon av bærekraftig e-metanol og bio-metanol, lokalt og globalt, med fokus på kostnad og når e-metanol / bio-metanol vil være tilgjengelig.
- Identifisere mulige forbedringer for et grønt skip, benchmarked med 2008-performance.
- Identifisere finansieringsmuligheter og return of invesement for retrofit til metanol i dag, samt hvor lang levetid bør gjenstå for at en slik investering skal være lønnsom.
- Det endelige målet etter endt pilotstudie er realisering av retro-fit for piloteier Thomes «Sealand Philadelphia», drevet på e-metanol/bio-metanol, evt. annet skip og rederi/managementselskap.
Status
Pilotdeltakerne vedtok på programmets møte mars 2022 å starte opp denne piloten. For å kunne sikre best mulig informasjon som grunnlag for pilotstudiens konklusjoner, ble også selskaper, som ikke er medlemmer av GSP, i noen grad involvert.
Pilotens kick-off var i august 2022. Fem konkrete arbeidspakker ble da definert:
- Technical Solutions & Design
- Safety and regulation
- Availability and production
- Energy efficiency and optimization measures
- Financial evaluation
- Kommunikasjon
Pilotprosjektet ble etter hvert utvidet med motorleverandører, leverandør av tanksystemer, designere osv. (se oversikten til høyre). Tankarrangement for metanol var da forventet å bli en utfordring. De involverte motorfabrikantene avklarte i pilotens relativt tidlige fase at å tilrettelegge et eksisterende skip for anvendelse av metanol bør kunne gjennomføres uten for store utfordringer.
Det aktuelle skipet, “Sealand Philadelphia” går i en trade på vestkysten av USA. Piloten undersøkte også potensielle grønne korridorer, for å kartlegge levering av metanol for skipets ordinære drift.
Arbeidspakke 1 om tekniske løsninger ble fullført i januar 2023 fullført. De øvrige arbeidspakkene – arbeidspakke 2 om sikkerhet og reguleringer, arbeidspakke 3 om tilgjengelighet av drivstoff, arbeidspakke 4 om energieffektiv teknologi er under arbeid og arbeidspakke 5 om avkastning på investeringen (ROI) og finansieringsmuligheter ble gjennomført vinteren/våren 2023.
Pilotstudien ble ferdigstilt april 2023. Sammendrag og resultater ble presentert på et mini-seminar. En opptakelse av dette arrangementet er tilgjengelig her.
Les mer
- Den endelige rapporten fra pilotprosjektet er tilgjengelig her: