Finansieringsløsninger for grønn, maritim infrastruktur

For at maritim sektor skal lykkes i det grønne skiftet er det avgjørende med en akselerert vekst i bygging av grønn, maritim infrastruktur. Dette inkluderer all relevant infrastruktur som understøtter næringen i veien mot nullutslipp, slik som produksjon, distribusjon og bunkring av eksempelvis hydrogen, ammoniakk, biogass, LOHC og elektrisitet. Innovative løsninger som offshore produksjon, lagring og bunkering av hydrogen kan også være aktuelle.

Det foregår en rekke test- og utviklingsprosjekter for bruk av null og lavutslipp løsninger i den maritime næringen, og en rekke analyser er gjort for å vurdere behovet for slike løsninger i årene som kommer. Det finnes imidlertid ikke en totaloversikt over behovet og derved potensialet for grønn, maritim infrastruktur som dekker alle relevante teknologier, løsninger og geografier i Norge – ei heller noen samlet oversikt over hva slags finansieringsbehov slik infrastruktur innebærer. Et slikt «fugleperspektiv» vil være nyttig for at KLP og andre aktører i finans kan jobbe sammen med næringen og det offentlige for å utvikle finansieringsløsninger som sikrer fart i det grønne skiftet og at Norge når sine klimapolitiske målsetninger.

For å identifisere finansieringsløsninger er det viktig å forstå risikoprofilene ved de ulike teknologiene og løsningene som inngår i fremtidens infrastruktur. En forståelse av risiko danner grunnlaget for å identifisere løsninger for risikodeling mellom aktører, og da særlig mellom det offentlige og det private. KLP har erfaringer med offentlig-private samarbeidsformer innenfor fornybar energi i høyrisikomarkeder (eksempelvis solcelleanlegg i utviklingsland), samt prosjekter i Norge (eksempelvis veiprosjekter og finansiering av nullutslippsferjer). Disse samarbeidsformene har ikke bare lykkes med å øke private investeringer i land hvor det er stort behov for ren energi. De har også bidratt til at det offentlige når sine politiske mål, og det har vært finansielt attraktivt for KLP. Vår holdning er at det vil være nyttig å dra lærdom av disse samarbeidsformene med fokus på grønn, maritim infrastruktur utvikling og finansiering i Norge. Dette kan i neste omgang bli et eksportprodukt for de involverte.

Pilotprosjektets mål

Vi foreslår et pilotprosjekt med hovedmålsetting å etablere nye, effektive finansieringsløsninger for grønn, maritim infrastruktur i Norge for institusjonelle investorer (pensjonsfond, forsikringsselskaper, verdipapirfond, private og statlige investeringsfond, samt banker).

Prosjektet deles inn i to arbeidspakker:

1. Arbeidspakke 1: Kartlegge og vurdere behov for grønn, maritim infrastruktur i Norge. Denne arbeidspakken skal samle inn data og informasjon rundt behovet for grønn, maritim infrastruktur i Norge. Arbeidspakken bør inkludere modne prosjekter og planprosjekter med lengre tidshorisont. Konkret investeringsbehov bør fremkomme i denne fasen. Samtidig bør det gjøres vurdering av teknologiske muligheter, barrierer og løsninger for hvert prosjekt,  samt en vurdering av business case og risikoprofil. Metode og tilnærming vil bli identifisert ved prosjektoppstart i arbeidsgruppen. Arbeidspakken vil samarbeide med andre GSP piloter etter behov, så vel som arbeidspakke 2 i denne prosjektbeskrivelsen.
2. Arbeidspakke 2: Identifisere finansieringsløsninger som er relevant for institusjonelle investorer, muligheter for offentlig-privat samarbeid og eventuelt andre samarbeidsformer. Denne arbeidspakken bygger videre på leveransen i arbeidspakke 1, og har som formål å identifisere praktiske finansieringsløsninger som er relevante for institusjonelle investorer.

Status

Begge pilotstudiens arbeidspakker ble ferdigstilt høsten 2022.

Konklusjonene og sluttrapport ble presentert februar 2023.

For å realisere utbygging av grønn infrastruktur må kapitalen være med. Piloten har rettet oppmerksomhet mot aktuelle markedsaktører – de som skal bygge ut infrastruktur, men også myndigheter som skal designe virkemidler for å få til fullskala grønn maritim infrastruktur. Pilotstudien er sammenfattet i en kort rapport.

Les mer

• Miniseminar som beskriver ytterligere detaljer 7. februar 2023
• Opptak av miniseminaret er tilgjengelig her
• Se også egen nyhetssak som sammenfatter pilotstudiens resultater